Kjenn din kontantstrøm og balanse! Resultatet forteller ikke hele historien.

“You have to produce results in the short-term. But you have to produce results in the long-term too. And the long-term is not simply the adding up of short-terms.”

– Peter Drucker

Hvis en ber en erfaren leder om å vurdere et selskaps økonomiske helse, vil veldig mange bruke store deler av tiden på å analysere resultatet. I de periodene av året når selskaper legger fram sine års- og halvårsrapporter, blir det også store oppslag i mediene om overskudd og underskudd.

Men gir en samme instruks til en erfaren økonom, vil vedkommende veldig ofte begynne sin analyse med å studere balansen og kontantstrøm med derav tilgjengelig likviditet, samt resultatet, mens de jobber seg gjennom tallene.

Hvorfor er dette tilfellet?

En åpenbar grunn er at resultatet oppleves som mer intuitiv for ikke-økonomer, mens balanse og kontantstrøm krever en dypere forståelse av regnskap og finans. Når det gjelder økonomistyring, er det derimot slik at det som er mest intuitivt, ikke alltid er det mest riktige. Erfarne økonomer vet at for å komme inn til hjertet av en bedrifts økonomiske helsetilstand, må en se på både balanse, likviditet, kontantstrøm og resultat. Alt dette i samspill gir en mest mulig korrekt og helhetlig forståelse av selskapers levedyktighet.

Viktigheten av robuste balanseposisjoner

Å jobbe med å styrke balanseposisjoner har mange likhetstrekk med å kjempe om gunstige posisjoner på et sjakkbrett. Når sjakkmestere spiller, er ikke fokuset på forflytning av brikker i hvert enkelt trekk. Kombinasjonene av trekk og mottrekk som kan forekomme i spillets forskjellige faser er altfor mange. Derfor fokuserer de på å oppnå sterke posisjoner på brettet, som gir bedre utgangspunkt både for angrep og forsvar mens spillet utfolder seg.

På samme måte vil det å kjempe seg til gode balanseposisjoner ha mye å si for bedriftens evne til å vinne fram i markedet den konkurrerer i. En sterk balanse setter selskapet i posisjon til å håndtere nedgangstider, investere i vekstmuligheter, tiltrekke seg finansiering og håndtere uventede utgifter. På den andre siden vil et selskap med svak balanse, uansett hvor lønnsomt det virker i øyeblikket, møte store utfordringer hvis det for eksempel har høy gjeld og lav egenkapital.

Økonomiavdelingen, med CFO i spissen, spiller en nøkkelrolle i å sikre at selskapets økonomiske helse styrkes og vedlikeholdes på en helhetlig måte. Derfor bør prognoser inkludere balanseposisjoner som:

• Eiendeler: Kontanter, kundefordringer, varelager og anleggsmidler.
• Gjeld: Leverandørgjeld, kortsiktig og langsiktig gjeld.
• Egenkapital: Innskutt egenkapital, opptjent egenkapital.

Ved å inkludere disse elementene i økonomiske prognoser, kan en sikre at den finansielle planleggingen ikke bare fokuserer på kortsiktige resultater, men også styrker selskapets robusthet. Akkurat som på sjakkbrettet, vil dette sette virksomheten i en sterkere posisjon til å motstå konkurrenters angrep og tilpasse seg endringer i forretningslandskapet. Samtidig som den er i stand til å utnytte nye muligheter.

Kontantstrømmen trumfer alt

Der balansen gir innsikt i selskapets finansielle posisjon på et gitt tidspunkt, og viser hvordan eiendeler, gjeld og egenkapital fordeler seg, gir kontantstrømmen informasjon om den faktiske pengeflyten i selskapet. Det er her en ser hvordan bedriften genererer, bruker og beholder penger.

Her må vi rette fokus på en vanlig feilslutning om at overskudd er ensbetydende med kontanter. Dette er ikke tilfellet. Det er ikke uvanlig å se en attraktiv resultatoppstilling som viser at et selskap levert et stort overskudd i en gitt periode. Men om ikke dette resultatet samsvarer med en sunn balanse og en positiv kontantstrøm, kan denne lønnsomheten være kortvarig eller til og med misvisende.

For eksempel kan en bedrift vise høye inntekter, men samtidig ha en svak balanse med høy gjeld og lav likviditet, noe som gjør den sårbar i økonomisk usikre tider. Tilsvarende kan en positiv resultatoppstilling maskere problemer med kontantstrømmen, der selskapet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke sine umiddelbare forpliktelser.

Det er kontantstrømmen som i siste instans bestemmer selskapets evne til å opprettholde drift, nedbetale gjeld, investere i vekst og skape verdi som kan gis tilbake til aksjonærene.

Treenigheten av helhetlig finansiell planlegging

Slik verden, teknologilandskapet og markedene har blitt, er det viktigere enn noensinne å ha et helhetlig syn på økonomien, der både balansen og likviditeten står i sentrum. Gode prognoser, som viser både resultat-, likviditet og balansescenarier, blir derfor avgjørende for å gi det mest korrekte bilde av bedriftens helse.

En må derfor jobbe med mer enn bare resultatet, og integrere balanse- og kontantstrøm i all finansiell planlegging. Dette gir et mer komplett bilde av selskapets økonomiske situasjon, noe som er essensielt for å sikre langsiktig suksess og bærekraft.

Avslutningsvis kommer noen kortfattede grunner til at balanse og kontantstrøm bør integreres i den finansielle planleggingen:

1. Helhetlig økonomisk bilde: Balanseprognoser gir innsikt i hvordan eiendeler, gjeld og egenkapital forventes å utvikle seg over tid, mens kontantstrømsanalyser viser hvordan selskapet faktisk genererer og bruker penger.
2. Likviditetsstyring: Å ha kontroll på kontantstrømmen er avgjørende for å sikre at selskapet kan møte sine forpliktelser når de forfaller. Balanseposisjoner som kontantbeholdning er kritiske for å vurdere likviditeten.
3. Kapitalstruktur og finansiering: Ved å inkludere balanseposisjoner og kontantstrømmer i prognosene, kan økonomisjefer bedre vurdere behovet for finansiering og hvordan dette vil påvirke selskapets gjeldsnivå og egenkapital.
4. Risikostyring: Balanseprognoser og kontantstrømsanalyser hjelper med å identifisere økonomiske risikoer, som et høyt gjeldsnivå eller negativ kontantstrøm, som kan true selskapets langsiktige bærekraft selv om kortsiktige resultater ser gode ut.
5. Langsiktig strategisk planlegging: Prognoser som inkluderer både balanse og kontantstrøm gjør det mulig å planlegge for vekst og nedskalering med en klar forståelse av hvilke ressurser som er tilgjengelige, og hvordan disse best kan utnyttes for å sikre selskapets langsiktige mål.