I to år har Solstad Offshore ASA benyttet seg av Profitbase sin risikoløsning. Det har høstet ulike frukter.
– Før jobbet vi med enkle regneark, og hadde bare en tabell hvor vi satte opp en topp-ti-liste med hvilke risikoer som skulle på hvilken plassering – hva skulle få plass nummer syv og hva skulle få plass nummer fire? Det kunne være risikoer innenfor eksempelvis marked, kostnader eller finansiering, forteller Tor Inge Dale.
Mer systematisk til verks
For to år siden gikk Tor Inge inn i stillingen sin som Chief Sustainability Officer i Solstad Offshore ASA. Idet han fikk rollen tok det ikke lang tid før han så behovet for å ha mer systematiserte verktøy innenfor risikovurdering, og der kom Profitbase på banen.
– Som en del av styrerapporteringen vår, som med alle store selskaper, må du gjøre risikovurderinger. Kartlegge de høyeste risikoene for din bedrift. Som sagt benyttet vi oss på daværende tidspunt av regneark, forteller Tor Inge.
– I ledergruppen ble vi enige om å profesjonalisere det mer, og få mer eierskap til de forskjellige risikoene, slik vi kunne jobbe mer systematisk med dem. For risikoene kan jo endre seg over tid, også, sier Chief Sustainability Officeren.
Selv om han inntok en ny rolle i 2021, så var selskapet på ingen måte nytt for Tor Inge. Han startet i bedriften i 2008, og har siden den gang vært innom roller som blant annet operasjonsleder, driftssjef samt sittet i konsernledelsen. Bedriften i seg selv har totalt over 3400 ansatte, og kan skilte med en flåte på rundt 80 båter, av ulike kategorier. Rederiet er globalt, og har kontorer verden over. Noe som gjør det viktig for dem å ha gode verktøy for risikovurdering.
– Var det mye arbeid å få på plass den nye risiko-løsningen til Profitbase?
– Nei, det gikk veldig fort å få programvaren opp og gå, slår Tor Inge fast.
Risikohåndtering i hverdagen
– Vi jobber, og har jobbet, mye med risiko hver dag på driftsnivå, men dette skulle være mer på et overordnet nivå. På konsernnivå for toppledelse og styret, forteller Tor Inge.
Etter at de tok i bruk Profitbase sitt system er regnearkene historie i styrerapportene.
– Nå kopierer vi rett og slett ut listen fra Profitbase sin risikoløsning med tall på før og etter og eventuell restrisiko. Vi har i tillegg laget prosesser på det i styringssystemet vårt, hvem som skal gjøre hva og ha ansvar for hva, sier han.
Tor Inge forteller at det ikke er noe de justerer på daglig, siden verdensbildet deres vanligvis ikke endrer seg så mye. Likevel sier han det kan være greit å ha gjort vurderinger inn i systemet dersom det skulle skje noe.
– Et eksempel er at vi plutselig fikk noen røde lamper over natten da det brøt ut krig i Ukraina. Vi hadde kontrakter på sjøfolk i Russland, og brått fikk vi ikke lov til å jobbe i Russland lenger. Så det er en risiko. Hvordan vil det påvirke selskapet? Er det på topp-ti-listen eller ikke? Slike ting kan være greit å ha vurdert i risiko-løsningen på en systematisk måte, sier han og fortsetter resonnementet:
– Så er det greit om det er noen som kommer og spør, om det er en revisjon eller en revisor eller bank eller styret, så kan vi vise at vi har et system på det, vi har skrevet noe rundt det. At det faktisk er velfundert det som står der. Det er ikke bare et tall – fem, for eksempel, og gult. Men snarere: dette er risikoen, dette gjør vi, vi har disse prosessene og så blir restrisikoen slik. Det er bra.
Hovedfunksjonen til Profitbase sin risikoløsning er nemlig det å gi et helhetlig overblikk over risikoeksponering, noe som vil gjøre bedriften i stand til å være i førersetet til å forutse problemene før de oppstår.
Bærekraft og risikovurdering hånd i hånd
Og det å forutse problemer før de kommer er også noe Solstad ASA er veldig bevisst på når det kommer til bærekraft.
– Olje- og gass er på vei ned, og fornybar energi kommer opp. Dette er noe vi følger med på. Hvor mye investeringer vi skal legge inn og hvordan vi skal forholde oss til det, er et risikobilde vi har på topp-ti-listen vår. Vi kan gjerne snakke om grå olje- og gass-lån kontra grønne lån. Vi monitorerer fortløpende hvor mye av vår aktivitet som er på hva, og om vi når de målene vi har satt oss på fornybar, sier Tor Inge. Han forteller at de holder løpende kontroll på omsetning samt båtdager innenfor fornybar.
– Det handler om at dersom du skal gjøre noe med en ting, så må du måle det, og hvis du ikke vet hvor du er, så blir det vanskelig å vite hvor du skal hen og hva du skal gjøre. Så kan vi gradvis omstille oss i den retningen vi ønsker og samtidig holde ting bærekraftig.
– Og på denne veien kan du lett hente opp informasjonen som er laget i Profitbase-systemet?
– Ja, for vi har tenkt på at det er en risiko og vurdert risikoen nå, at vi skal gjøre slik og slik på risikoreduserende tiltak, så vi ikke blir «lost behind». At vi ender opp med mange «stranded assets», altså båter som vi ikke kan bruke i markedet. Det er en risiko for oss. Hvordan påser vi at båtene vi har, er klargjort for fremtiden. Og det er to ting: Det ene er å få utslippene ned. Det andre er forretningsmessig – at vi jobber innenfor grønne fremtidsrettede områder. Vi forventer fremover at oljeselskapene også ønsker å ha en reduksjon i utslippene, og hvis vi ikke gjør noe på utslippssiden, så kan vi risikere at noen båter blir vanskeligere å selge. Selv om flåten vår består av moderne skip og vi har gjort mye allerede, kan dette være en risiko på sikt. At du gjerne ikke får jobb. Vi er ikke helt der enda, men vi ser det går den veien i noen områder, og da er det viktig å ha det på listen, mener Chief Sustainability Officeren.
Langt fremme i skoen
Og den grønne tankegangen viser bedriften at de tar med største alvor. I over et tiår har de jobbet med det de kaller «Solstad Green Operations».
– Det var en internkonkurranse mellom båtene våre hvor det gjaldt om å komme opp med forslag til å redusere bruken av drivstoff. Det har vært en prosess som har vært enormt selvforsterkende, forteller Tor Inge.
I starten hadde bedriften som mål å klare 140 grønne operasjoner på ett år, mens nå har de en KPI på 20 per båt per måned. Det var over 20.000 slike tiltak gjort bare i 2022.
– Det betyr at nesten hver dag så må de gjøre ett eller annet. Det trenger ikke å være så mye, men det må være noe. Nå har vi hatt titusenvis grønne operasjoner gjennom årene, og det har spart oss for rundt en million tonn CO2, som utgjør cirka 20 prosent besparelse. Vi kjøper diesel for omtrent en til to milliarder kroner i året, så det gir flere hundre millioner kroner spart. Mesteparten av dette er ikke våre penger, det er kunden som betaler dieselen hos oss, og dermed kundene som sparer mesteparten. Fra vår side betyr det at vi stopper maskiner og får redusert vedlikehold. Så i vår vei ned til null i 2050 har vi tatt 20 prosent på det operasjonelle. Og det neste blir mer på tekniske ting. Dette er veldig viktig for oss på bærekraftsiden, sier Chief Sustainability Officeren, og legger entusiastisk av gårde med en rekke andre tiltak de også prioriterer innenfor bærekraft. Blant annet nevner han at de er ISO 14001 (miljø) og ISO50001 (energiledelse)-sertifisert, som kort oppsummert går på at du jobber med å redusere miljøpåvirkningen din.
– Vi skal blant annet i 2023 nå redusere antall engangsvannflasker på båtene med 100 000 enheter, mot at vi har egne ordninger for vanndispensere og skikkelige drikkeflasker
– Legger dere noe av alt det du har snakket om inn i disse risk-modellene med bærekraft?
– Ja, men ikke på det detaljnivået. Mer overordnet. Risikomessig på det nivået vi jobber er det en egen risiko å ikke jobbe med bærekraft, for å si det slik. Vi ønsker å være gode på det, og da er det viktig å bruke tid og energi på det. Og ikke minst ha de rette verktøyene for å kunne gjøre det. Det er også viktig å påpeke at vi i «Solstad green operations» ser på det som både risiko og muligheter. Det ligger mye muligheter i tingene vi gjør. For å komme ned i risiko så må du faktisk gjøre noe, og så er det viktig hvordan du følger det opp. Her hjelper Profitbase sitt system oss med å holde oversikt, så vi har kontroll, avslutter han.
Les mer her om hvordan Tor Inge og Solstad har fått oppleve hva gjendisig respekt og forståelse kan gjøre med et kundeforhold.