Gode tips fra Torstein til hvordan lykkes med risikostyring

Etter seks år i PwC har Torstein Fjellanger Bøhm opparbeidet seg god innsikt til hvordan man lykkes med risikostyring.

PwC er et ledende globalt kompetansehus bestående av revisorer, advokater og konsulenter som bidrar med kunnskap, innsikt og verdiskapning, og er sentrale i omstillingsprosesser hos kunder. Torstein Fjellanger Bøhm er en av mange ansatte i PwC, som til daglig jobber med risikostyring opp mot bedrifter.

– Mange bedrifter jobber med risiko i form av en etterlevelsesøvelse. De glemmer det viktigste, nemlig at risikostyring er nødvendig for å oppnå mål slik at man skaper og bevarer verdier, sier Fjellanger Bøhm.

Typisk fallgruve

Fjellanger Bøhm forteller at en typisk fallgruve er at man ikke oppnår en rød tråd mellom de strategiske målene til virksomheten og risikostyringen. Man får da risikohåndtering «i siloer» der IT jobber med sine risikoer, finans med sine etc. Da har man lett for å glemme helheten, og i tillegg blir det utfordrende å engasjere og involvere organisasjonen i risikostyringen. Konsekvensen er at risikostyringen fort blir vanskelig å håndtere.

–  Selskap er gjerne gode til å dokumentere risiko, men mangler støtte til å lede virksomheten gjennom hele risikostyringsprosessen, og å gi beslutningstakerne innsikt i det samlede risikobildet som virksomheten er eksponert mot, hvilke risikofaktorer som er akseptable og hvordan risikoeksponeringen har endret seg etter tiltak. I tillegg må vi ikke glemme at risikostyring er en kontinuerlig prosess, og da er det hensiktsmessig å måle hvordan risiko endrer seg over tid.

–  En sekundær effekt av god risikostyring er at ledelsen får et bedre beslutningsgrunnlag fordi informasjonen du basererer deg på gjenspeiler realitetene som virksomheten står ovenfor. Dette sikrer en rød tråd mellom strategi og operasjonaliseringen i virksomheten, og en mye mer robust bedrift som er forberedt på å håndtere endringer i rammevikår.
I tillegg må vi ikke glemme at risikostyring handler om måloppnåelse, sier han og trekker frem en kort historie:

–  I et kundemøte nylig brukte vi mye tid på å snakke om at risiko har både positive og negative sider. I løpet av møtet endret bildet på risiko seg fra å tenke «worst case» til å tenke «best case». Våre konkurrenter står overfor de samme risikofaktorene – hva skal vi gjøre for å vokse og oppnå mål? Hvilke strategiske muligheter ligger her, og når vi kjenner risikobildet: Hvordan skal vi organisere oss for å utnytte disse?

Raskere endringer i risikobildet

Fjellanger Bøhm presiserer at risikostyring alltid har vært viktig, men ser også hvorfor det kan være ekstra viktig nå, med tanke på de raske taktskiftene som skjer i verden.

– Utviklingen går i retning av at verden blir mer kompleks. Det er masse risikofaktorer som påvirker en bedrift, og de er det viktig å kunne håndtere.

– Når omgivelsene endrer seg raskt, er det risikostyringen som skal bidra til at man er i stand til å håndtere nye situasjoner. Et eksempel fra operasjonell risiko er pandemien der flere enkelte virksomheter mistet sitt markedsgrunnlag på få uker. Et annet eksempel er knyttet til compliance der man får flere regelverk å forholde seg til, for eksempel åpenhetsloven. Et tredje eksempel er personvernlovgivning som legger stor vekt på at virksomheten skal ha en hensiktsmessig og effektiv risikostyring og internkontroll.

Han trekker inn det PWC kaller for risikoradaren, der man forsøker å identifisere hendelser som kan utgjøre risikofaktorer for virksomheten på strategisk nivå.

Les mer om vårt risikostyringssystem Profitbase Risk Management.

Ved å benytte seg av en slik kartlegging, forklarer Fjellanger Bøhm at man får et bedre grunnlag for å vurdere hvordan risiko påvirker organisasjonen – og hva som bør få særskilt fokus i en risikovurdering.

Han påpeker at risikostyring selvsagt har en kostnad – men at det er en investering som er verdt det.

– Det vil jo alltid være en kostnad knyttet til opplæring av ansatte og anskaffelse av systemstøtte, men den kostnaden skal du lett klare å regne igjen med effektivitetsgevinst og ikke minst redusert risiko for å ta feil beslutninger, eller komme i brudd med lovverk. Sanksjoner i form av bøter kan  være en direkte kostnad, men en langt større effekt kan være tap av omdømme.

Tre tips for god risikostyring

Avslutningsvis har Bøhm tre gode tips til hvordan man kan lykkes med risikostyring:

• Risikostyring må være forankret i hele organisasjonen, og det er svært viktig at ledelsen står frem som gode rollemodeller og kommuniserer hvorfor risikostyring er viktig og hvilken verdi det gir for virksomheten.
• Etabler en struktur for risikostyring som er i tråd med etablerte rammeverk, og husk på å tilpasse risikostyringen til virksomhetens egenart og risiko.
• Sørg for at det er samsvar mellom mål og midler: Dediker ressurser til både ansatte og systemstøtte.